I studietiden i Barcelona fra 1994 til 1996 hadde jeg dirigenten Jordi Mora som lærer i kammermusikk. Han introduserte meg for en fenomenologisk forståelse av musikk som han selv hadde studert med den rumenske dirigenten Sergiú Celibidache. Dette ble et skjellsettende møte for meg, der jeg opplevde å komme på «innsiden av musikken» på en måte jeg aldri tidligere hadde erfart.
Jeg har holdt kontakt med Jordi Mora siden den gang og Lyttelos springer direkte ut av denne kunnskapen og måten å lytte på. Fordi dette er en levende og erfaringsbasert kunnskap som vanskelig lar seg fange i et fast system eller en metode, har jeg de siste årene begynt å dokumentere og dele denne muntlige tradisjonen gjennom videoopptak og podkaster med ham.
Videoer vil snart bli tilgjengelige på denne siden.
Jordi Mora fremstår ikke bare som en fremragende musiker og pedagog, men som en sjelden musikalsk tenker som leder andre mennesker inn mot selve musikkens levde essens. Hans arbeid viser en dypt fenomenologisk forståelse av musikalsk erfaring: musikk behandles ikke som et objekt som skal utføres, men som et levende fenomen som oppstår gjennom lytting, resonans, tid, rom, pust og bevissthet.
I undervisningen går Mora langt utover tradisjonell musikkforståelse. Han fokuserer ikke først og fremst på stilistisk korrekthet eller ytre uttrykk. I stedet leder han oss inn i de indre betingelsene som gjør at musikalsk mening kan tre frem. Tempo er ikke mekanisk puls, men noe som vokser ut av selve klangens resonans. Dynamikk er ikke bare volum, men tilstander av atmosfære, avstand og nærvær. Harmonikk oppleves som spenning, tilbakeholdelse, åpning, tilbakevending, introversjon og forløsning.
Det som gjør Jordi Mora unik, er hans ekstraordinære evne til å forene:
- dyp strukturell forståelse for musikken
- raffinert lytting
- filosofisk innsikt
- og musikalsk praksis
Han viser stadig forbindelser mellom komponister som ofte fremstilles som motsetninger. For Mora finnes det ingen grunnleggende forskjell mellom Johann Sebastian Bach og Claude Debussy:
«Språkene er mange som komponistene. Essensen er én.»
Dette uttrykker et sjeldent kunstnerisk syn: under de stilistiske forskjellene finnes en universell menneskelig musikalsk essens. Enten det er gregoriansk sang, Bach, Debussy, jazz eller folkemusikk, søker Mora de grunnleggende prinsippene for levende musikalsk mening.
Hans pedagogikk bærer også tydelig preg av arven fra Sergiu Celibidache, men Moras stemme er samtidig helt personlig — varm, poetisk, kompromissløs, presis og dypt menneskelig.
Selv stillheten får mening:
«Stillheten til slutt er også musikk.»
Undervisningen hans åpner ikke bare partiturets struktur, men også den dypere erfaringen av hva det betyr å lytte, erfare tid og møte skjønnhet. Det er derfor Jordi Mora fremstår som en så enestående skikkelse i dagens musikkliv. I en tid som ofte domineres av virtuositet og overfladiskhet, minner han oss om at musikk i sitt dypeste vesen er en kunstform som handler om bevissthet, relasjon og menneskelig nærvær.
